Guide:: [[Map, Fett|Fett]] Relatert:: [[Map, Planteoljer|Planteoljer]], [[Map, SmĂžr|SmĂžr]] NĂ„r vi spiser mat har vi noen intensjoner: Å gi kroppen energi og nĂŠringsstoffer for Ă„ dekke grunnleggende behov, fasilitere for Ăžkt styrke og muskelvekst eller pĂ„virke helsen vĂ„r i ene eller andre retningen. I visse sirkler har det pĂ„gĂ„tt en helsemessig frikjenning av smĂžr, og helsemessig avskrivning av planteoljer. Dette er et bredt emne, men [en nylig studie](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30006369/) ville kaste lys pĂ„ en viktig del av diskusjonen: Effekten pĂ„ [[Map, Blodlipider|fettstoffene i blodet]], viktig for hjertehelsen vĂ„r. * **Hva er essensen?** Essensen er at innenfor rammene til de inkluderte studiene scoret smĂžr og smult lavest i rangeringen for reduksjon av [[Map, Blodlipider, LDL-kolesterol|LDL-kolesterolet]], et fettstoff i blodet som er beskrevet som en av de viktigste risikofaktorene for [[Map, Hjertesykdom, Aterosklerotisk hjertesykdom|aterosklerotisk hjertesykdom]]. Planteoljer som [[Map, Planteoljer, Saflorolje|saflor]]-, [[Map, Planteoljer, Raps|raps]] og [[Map, Planteoljer, Solsikkeolje|solsikkeolje]] ble rangert pĂ„ topp. * **Hva er lĂŠrdommen?** LĂŠrdommen er at planteoljer trolig har en mer gunstig effekt pĂ„ LDL-kolesterolet, og basert pĂ„ denne studien kan det spekuleres at man kan forvente en mer gunstig effekt pĂ„ hjertehelse ved Ă„ la de ta mer av plassen til smĂžr. * **Hva betyr dette i praksis?** I praksis betyr dette at du bĂžr ha planteoljer tilgjengelig til normal bruk hjemme, og vurdere Ă„ tenke pĂ„ smĂžr mer som krydder/noe du bruker ved spesielle anledninger. La oss ta en mer nĂžye titt. # Hvorfor gjennomfĂžre studien? [[Map, Dyslipidemi|Dyslipidemi]], eller unormalt nivĂ„ av fettstoffer i blodet, er sett pĂ„ som en av de viktigste [[Map, Hjertesykdom, Risikofaktorer|risikofaktorene for utvikling av hjertesykdom]] vi kan aktivt pĂ„virke. Desto bedre verdier, desto tidligere, desto bedre er det forventet Ă„ vĂŠre ([[đŸ„Œ Makover 2023|Makover 2023]]). En mĂ„te Ă„ pĂ„virke nivĂ„ene pĂ„ er matkildene vĂ„re til fett. SmĂžr har i nyere tid bli frikjent for sine negative helseeffekter i visse sirkler, og planteoljer har pĂ„ sin side blitt demonisert, men er dette berettiget? Det ville denne analysen titte nĂŠrmere pĂ„. ![[202430070851.png]] # Kan du oppsummere studien? * Samlet funn fra flere studier via en spesiell type studie. * Inkluderte 54 kontrollerte studier fra de siste 34 Ă„rene. * Animalske fettkilder hadde mest uheldig effekt pĂ„ LDL-kolesterolet. * Plantekilder hadde mest heldig effekt pĂ„ LDL-kolesterolet. Forfatterne benyttet seg av en spesiell type analyse. Tradisjonelt vil en [[Map, Statistikk og forskning, Metaanalyse|metaanalyse]] slĂ„ sammen funn fra flere studier for Ă„ fĂ„ en mer robust vurdering av en effekt. Slik som effekten av smĂžr vs planteoljer pĂ„ [[Map, Blodlipider, Kolesterol|kolesterolet vĂ„rt.]] En [[Map, Statistikk og forskning, Type studier, Nettverksmetaanalyse|nettverksanalyse]] benytter pĂ„ sin side avanserte statistiske metoder for Ă„ kunne trekke sannsynlige slutninger om et emne, men kan gjĂžre analyser pĂ„ effekter som ikke er direkte gjennomfĂžrt. Det kan vĂŠre litt komplisert Ă„ se for seg sĂ„ la oss forsĂžke oss pĂ„ en analogi. Tenk at du skal rangere matretter fra restauranter i en by. Du kan ikke bare besĂžke Ă©n restaurant (Ă©n studie) eller spise Ă©n rett (Ă©n sammenligning i en studie). Helst bĂžr du spise pĂ„ alle restaurantene og teste alle rettene. ^5e98f5 For Ă„ gjĂžre dette bruker du mange ulike matkritikere (forskergrupper), men siden det er mange ulike matkritikere pĂ„ mange ulike restauranter er det ikke slik at hver matkritiker fĂ„r smake pĂ„ alle rettene eller dra til alle restaurantene. Det blir urealistisk. I stedet kan du ha en prosjektgruppe (Forskere som lager en metaanalyse) som leser alle restaurant- og mĂ„ltidsanmeldelsene, og rangerer de etter hva som sannsynligvis er beste matretter. En nettverksmetaanalyse fungerer litt pĂ„ samme mĂ„te: Selv om ikke alle studier har testet smĂžr opp mot alle planteoljer, eller en planteolje opp mot alle andre planteoljer, kan vi sannsynlighetsberegne oss frem til en effekt likevel. SĂ„ gjĂžr vi sikkerhetsanalyser for Ă„ dobbelsjekke at vi ikke estimerer feil. Enkelt sagt: En nettverksmetaanalyse lar oss se pĂ„ alle studier pĂ„ et omrĂ„de og sammenligne bĂ„de indirekte og direkte effekter. Til sammenligning vil en tradisjonell metaanalyse kun inkludere direkte sammenligninger. Tilbake til studien. Ved Ă„ benytte seg av en slik nettverksmetaanalyse fikk de inkludert funn fra 54 randomiserte studier fra de siste ~40 Ă„rene, og sammenlignet effekten fra flere ulike [[Map, Planteoljer|planteoljer]] og [[Map, Animalske fettkilder|animalske fettkilder]] (smĂžr, talg, smult) pĂ„ [[Map, Blodlipider|fettstoffer i blodet.]] Mest interessant for oss er effekten pĂ„ [[Map, Blodlipider, LDL-kolesterol|LDL-kolesterolet]]. Essensen er at innenfor rammene til de inkluderte studiene scoret [[Map, SmĂžr]] og [[Map, Animalske fettkilder, Smult|smult]] lavest i rangeringen for reduksjon av LDL-kolesterolet, et fettstoff i blodet som er beskrevet som en av de viktigste [[Map, Hjertesykdom, Risikofaktorer|risikofaktorene]] for [[Map, Hjertesykdom, Aterosklerotisk hjertesykdom|aterosklerotisk hjertesykdom]] ([[đŸ„Œ Ferhatbegović 2022|Ferhatbegović 2022]]). Planteoljer som saflor-, raps og solsikkeolje ble rangert pĂ„ topp. ![[Schwingshackl 2018, SmĂžr, LDL-kolesterol.png]] ^2c21eb Ovenfor er et [[Map, Statistikk og forskning, Intervallplot|intervallplot]] av funnene pĂ„ LDL-kolesterolet. Jeg har markert effekten til smĂžr med gult. Litt informasjon: 1) Desto mer til hĂžyre, desto mer uheldig effekt. 2) Desto smalere strek/intervall, desto mer presis effekt. 3) Om streken ikke krysser den blĂ„ er det [[Map, Statistikk og forskning, Signifikans|en signifikant forskjell.]] SmĂžr er konsekvent mer til hĂžyre, har et smalt intervall og krysser nesten aldri blĂ„. Det indikerer at vi ser konsekvent at smĂžr har en uheldig effekt pĂ„ LDL-kolesterolet sammenlignet med andre fettkilder. Dette er i trĂ„d med en cochrane review av 15 randomiserte studier pĂ„ 60 000 deltakere ([[đŸ„Œ Hopper 2020|Hopper 2020]]). Her konkluderes det med at et overdrevent inntak av [[Map, Fett, Mettet fett|mettet fett]], som smĂžr er en rik kilde til, Ăžker [[Map, Statistikk og forskning, Risiko|risiko]] for [[Map, Hjertesykdom|hjertesykdom]] med rundt 21 %. Vi kan formulere noen [[Map, Statistikk og forskning, Hypotese|hypoteser]]: > [!NOTE] Hypoteser > * Inntak av smĂžr vil ha en negativ effekt pĂ„ blodlipider. > * Å erstatte smĂžr med planteoljer vil ha en positiv effekt pĂ„ blodlipider. > * Inntak av smĂžr vil Ăžke risiko for hjertesykdom. > * Inntak av planteoljer vil redusere risiko for hjertesykdom. La oss ta en videre titt pĂ„ studien og andre studier for Ă„ se om vi mĂ„ revidere hypotesen vĂ„r. # Er det utfordringer med studien? Det er noen utfordringer med analysen vi kan kort oppsummere, ogsĂ„ skal jeg forklare med litt enklere ord: * Mesteparten av evidensen kommer fra [[Map, Statistikk og forskning, Type studier, Nettverksmetaanalyse, Indirekte sammenligninger|indirekte sammenligninger.]] * [[Evidenskvalitet|Evidenskvaliteten]] ble rangert som lav til moderat. * Studien vurderer kun [[Map, HelsemarkĂžrer|helsemarkĂžrer]], ikke tilfeller av sykdom. La oss ta en titt og simplifisere det litt ## Mesteparten av evidensen kommer fra indirekte sammenligninger Tenk tilbake pĂ„ [[đŸ„Œ Schwingshackl 2018 - Er planteoljer mer gunstig enn smĂžr“#^5e98f5|sammenligningen med restauranter tidligere,]] men la oss ta det ett steg videre. NĂ„r Ă©n matkritiker besĂžker Restaurant A og spiser spaghetti, lasagne, og iskrem, og en annen matkritiker gĂ„r til Restaurant B og spiser spaghetti, pizza, og iskrem, kan vi enkelt sammenligne spaghetti og iskrem pĂ„ de to restaurantene [[Map, Statistikk og forskning, Type studier, Nettverksmetaanalyse, Direkte sammenligning|direkte]]: Begge kritikere har prĂžvd disse rettene pĂ„ ulike steder. Men hvis vi Ăžnsker Ă„ sammenligne lasagne pĂ„ Restaurant A med lasagne pĂ„ Restaurant B, er det ikke en direkte sammenligning, fordi ingen matkritiker har prĂžvd lasagne pĂ„ begge restauranter. Her kan vi bruke indirekte sammenligninger. For Ă„ gjĂžre dette, ser vi pĂ„ hva vi har til felles mellom restaurantene, som spaghetti og iskrem. Vi vet hvordan spaghetti og iskrem ble vurdert pĂ„ Restaurant A og Restaurant B, og vi bruker denne informasjonen til Ă„ gjĂžre en vurdering av lasagne, selv om lasagne ikke ble prĂžvd pĂ„ begge steder. Det er litt som nĂ„r du bestiller mat fra en restaurant, men ikke har prĂžvd alle rettene der. Hvis du vet at du generelt har hatt dĂ„rlige opplevelser pĂ„ en restaurant, og gode opplevelser pĂ„ en annen, kan du anta at et nytt mĂ„ltid pĂ„ den dĂ„rlige restauranten sannsynligvis ogsĂ„ vil vĂŠre dĂ„rlig, kokken er fellesnevneren som gjĂžr mĂ„ltidet til en kjip opplevelse, og motsatt for den gode restauranten. [[Map, Statistikk og forskning, Type studier, Nettverksmetaanalyse, Indirekte sammenligninger|Dette blir en indirekte sammenligning.]] Tilbake til studien: De ulike kildene til fett har ikke blitt direkte sammenlignet med hverandre i alle tilfeller, men vi kan likevel estimere en effekt. Utfordringen med dette er at funnet blir mindre robust: En estimert effekt blir mer upresis og vi kan ha mindre tillit til funnet. Akkurat som at du kan fĂ„ flere dĂ„rlige opplevelser pĂ„ rad med en restaurant, men sĂ„ treffer du pĂ„ en bra opplevelse. Du kan ikke nĂždvendigvis si at spaghettien vil vĂŠre like dĂ„rlig som pizzaen. Kokken kan vĂŠre mester pĂ„ pizza, men en amatĂžr pĂ„ spaghetti. I denne studien benyttet de seg av avanserte teknikker for Ă„ teste dette, og per min forstĂ„else var det ikke noen store pĂ„virkninger pĂ„ det mest relevante for oss: LDL-kolesterolet. Videre, funnet er i trĂ„d med tidligere analyser som gir oss mer tillit til funnet 🙂 > In this regard, the findings of the present NMA ^[Les: Nettverksmetaanalyse] are in line with the predictive equations of Mensink and colleagues based on fatty acid composition of the fats and oils (10, 89). > [...] > LDL-C predicted equations showed that each 10% of dietary energy from butter replaced by unsaturated fatty rich oils (-0.31 to -0.22 mmol/l) were in line with findings from the NMA (-0.42 to -0.20 mmol/l). > > Kilde: Schwingshackl 2018; side 9 ## Evidenskvalitet var lav til moderat Evidenskvalitet indikerer styrken og pĂ„liteligheten til studiene. > [!NOTE] Tenk pĂ„ det slik > En venn forteller deg at en person har gjort noe fĂŠlt. Du stoler i utgangspunktet pĂ„ vennen din, men du vet ogsĂ„ at vennen din ikke liker personen hun snakker om. Du stoler derfor mindre pĂ„ det hun sier, og du Ăžnsker Ă„ fĂ„ bekreftet det fra andre fĂžr du tar en endelig avgjĂžrelse. Slik er det ogsĂ„ for studier. De kan fortelle oss at A leder til B, men sĂ„ er det pĂ„virkere som gjĂžr at vi ikke alltid kan helt stole pĂ„ dette. Noen eksempler fra denne studien er: 1) Antall studier - NĂ„r flere venner sier det samme, stoler vi mer pĂ„ det som blir sagt. - NĂ„r flere studier viser det samme resultatet, stoler vi mer pĂ„ funnene. 2) Bias ([[Bias|Urettferdig vurdering]]) - Hvis vennen din ikke liker personen hun snakker om, kan det pĂ„virke hvor nĂžyaktig informasjonen er. - Hvis en studie har skjevheter (bias), kan resultatene vĂŠre unĂžyaktige. For eksempel, om du undersĂžker rĂžyking sin effekt pĂ„ kreft, er det ikke tilstrekkelig Ă„ bare se pĂ„ yngre personer over en kort tidsperiode. Kreft utvikler seg over tid, sĂ„ det er viktig Ă„ inkludere langtidsdata og relevant aldersgruppe. 3) Presisjon - Hvis vennen din gir varierende grad av negativ informasjon om noen, kan det gjĂžre deg usikker pĂ„ hva som er sant. - NĂ„r studier rapporterer varierende resultater om en effekt, som for eksempel smĂžr og LDL-kolesterol, gjĂžr dette oss mer usikre pĂ„ den nĂžyaktige pĂ„virkningen. Jo mer presise dataene er, desto bedre kan vi stole pĂ„ resultatene. 4) Konsekventhet - Hvis vennen din gir blandede uttalelser, bĂ„de negative, nĂžytrale og positive om samme person, kan du bli usikker pĂ„ hva som er den reelle karakteristikken.. - NĂ„r studier gir varierende resultater – noen som viser en effekt, andre som ikke gjĂžr det – kan vi bli usikre pĂ„ hva som er den faktiske effekten. Konsekvente funn er viktig for Ă„ vurdere evidenskvaliteten. I denne studien gjorde de derimot ulike analyser i et forsĂžk pĂ„ Ă„ verifisere funnene sine ytterligere, og funnene virker Ă„ ha blitt bekreftet. Videre, funnet er i trĂ„d med andre store analyser. Noe som hjelper oss vĂŠre mer trygg pĂ„ at det vi observerer er i trĂ„d med virkeligheten. ## Vurderer helsemarkĂžrer, ikke tilfeller av sykdommer Å ha hĂžyt blodsukker indikerer ikke at du har diabetes. Det kan vĂŠre du nettopp har spist mat. Vi kan med andre ord ikke blindt stole pĂ„ markĂžrer for helse uten videre. Om vi derimot ser at personer har hĂžyt blodsukker pĂ„ morgenen fĂžr de spiser, og har dĂ„rlig blodsukkerregulering nĂ„r vi gir de noe Ă„ spise kan vi begynne Ă„ mistenke at vi ser et tilfelle av diabetes. Selv om LDL er en markĂžr for helse er det ogsĂ„ en kritisk faktor for utvikling av hjertesykdom. Vi sier at det er en etablert risikofaktor for utvikling av hjertesykdom, og vi ser at gradvis stĂžrre nivĂ„er av LDL-kolesterol Ăžker risiko for hjertesykdom. Dette er konsekvent observert i en stor mengde studier. > LDL-C is an established risk factor for the development of CVD. For instance, a meta-analysis of 26 trials reported that every 1 mmol/l reduction in LDL-C plasma levels was associated with a corresponding 20% risk reduction in CHD mortality (92). Thus, the significantly more pro - nounced decrease in LDL-C following intake of vegetable oils as compared with butter demonstrated in the present systematic review seems to be important in regard to the prevention of cardiovascular events. > > Kilde: Schwingshackl 2018; side 9 Det er derfor anbefalt Ă„ forsĂžke Ă„ holde LDL sĂ„ lavt som mulig, sĂ„ lenge som mulig: > Keeping LDL-C below 55–70 mg/dL (1.40–1.81 mmol/L; depending on the risk) from as early in life as possible, or even lower if other risk factors are present, seems very likely to eliminate most adverse consequences of atherosclerosis. > > ![[Makover 2023, Lavere LDL; lavere sykdomsrisiko.png]] > > _Bilde: Lavere LDL, lavere sykdomsrisiko_ > > Kilde: [[đŸ„Œ Makover 2023|Makover 2023]] Vi kan derfor ha tillit til at reduksjonen i LDL-kolesterolet vil ha en verdifull helseeffekt, og at et bytte fra smĂžr til mer gunstige alternativer vil vĂŠre lurt. # Hvordan pĂ„virker resten av litteraturen tolkningen din av studien? “Consilience” er prinsippet hvor bevisgrunnlag fra flere uavhengige kilder kan sammenfalle rundt en konklusjon. NĂ„r flere separate kilder har en [[Map, Statistikk og forskning, Tendens|tendens]] til Ă„ ende rundt samme funn Ăžker styrken - selv om hver av kildene ikke er svĂŠrt betydelig i og av seg selv. Hver studie er som en puslespillbit som gir et lite innblikk i bildet vi pusler. Derfor forsĂžker forskere Ă„ samle funn fra alle studier i det som kalles for [[Map, Statistikk og forskning, Metaanalyse|metaanalyser]] (slĂ„ sammen funn fra flere studier) og [[Map, Statistikk og forskning, Type studie, Systematisk oversiktsartikler|systematiske oversiktsartikler]] (Ă„ systematisk gĂ„ gjennom litteraturen for Ă„ bedre svare pĂ„ et spesifikt spĂžrsmĂ„l). Ettersom dette er en analyse av litteraturen, og jeg har drĂžftet dette ellers i teksten utdyper jeg ikke dette videre i dette dypdykket. Kort oppsummert gir resten av litteratur hold til funnet, og jeg har tillit til funnet og den praktiske betydningen. Jeg vil derfor ikke revidere hypotesene mine fra tidligere per nĂ„, men det kan vĂŠre jeg gjĂžr det i lys av ny informasjon senere: > [!NOTE] Hypoteser > * Inntak av smĂžr vil ha en negativ effekt pĂ„ blodlipider. > * Å erstatte smĂžr med planteoljer vil ha en positiv effekt pĂ„ blodlipider. > * Inntak av smĂžr vil Ăžke risiko for hjertesykdom. > * Inntak av planteoljer vil redusere risiko for hjertesykdom. # Hva betyr dette for meg? Vi kan ikke nĂždvendigvis generalisere dette funnet til alle situasjoner. Tiden vil avdekke nyansene, og jeg er jeg alltid Ă„pen for Ă„ endre mening i lys av gode argumenter, men innenfor rammene til denne studien, og min tolkning av litteraturen, virker det per dags dato lurt Ă„ la planteoljer ta mer av plassen i kostholdet, og tenke pĂ„ smĂžr som krydder eller noe som forbeholdes spesielle anledninger. ## Slik kan det se ut Om du bruker smĂžr pĂ„ skiven eller som stekefett hadde jeg byttet til plantebaserte alternativer. Alle plantebaserte alternativer virker bedre enn smĂžr, men gjerne rapsolje nĂ„r du skal steke og olivenolje nĂ„r det er kaldt/skal over maten. Moden avocado kan ogsĂ„ fint brukes i stedet for smĂžr pĂ„ eksempelvis brĂždskiven. Med litt sitronpepper og diverse pĂ„legg blir det en herlig kombinasjon 🙂 # Oppsummert NĂ„r vi spiser mat har vi noen intensjoner: Å gi kroppen energi og nĂŠringsstoffer for Ă„ dekke grunnleggende behov, fasilitere for Ăžkt styrke og muskelvekst eller pĂ„virke helsen vĂ„r i ene eller andre retningen. I visse sirkler har det pĂ„gĂ„tt en helsemessig frikjenning av smĂžr, og helsemessig avskrivning av planteoljer. Schwingshackl 2018 ville undersĂžke effekten av ulike oljer og animalske fettkilder (som smĂžr) pĂ„ blodlipidene vĂ„re. Essensen er at innenfor rammene til de inkluderte studiene scoret smĂžr og smult lavest i rangeringen for reduksjon av [[Map, Blodlipider, LDL-kolesterol|LDL-kolesterolet]], et fettstoff i blodet som er beskrevet som en av de viktigste risikofaktorene for [[Map, Hjertesykdom, Aterosklerotisk hjertesykdom|aterosklerotisk hjertesykdom]]. Planteoljer som [[Map, Planteoljer, Saflorolje|saflor]]-, [[Map, Planteoljer, Raps|raps]] og [[Map, Planteoljer, Solsikkeolje|solsikkeolje]] ble rangert pĂ„ topp. Resten av litteraturen hinter mot det samme, og endringer i nivĂ„er av LDL-kolesterol pĂ„virker risiko for hjertesykdom. Etter Ă„ ha lest denne artikkelen bĂžr du kunne svare pĂ„ fĂžlgende spĂžrsmĂ„l: * Hva ville Schwingshackl 2018 undersĂžke? * Hvorfor er en endring i LDL-kolesterolet gunstig? * Hva betyr dette for deg? Om du ikke klarte Ă„ svare pĂ„ noen av disse spĂžrsmĂ„lene oppmuntrer jeg deg Ă„ dobbelsjekke svaret for Ă„ vĂŠre sikker pĂ„ at du forstĂ„r funnet fra studien. [[Map, Dyslipidemi|Dyslipidemi]], eller unormalt nivĂ„ av fettstoffer i blodet, er sett pĂ„ som en av de viktigste [[Map, Hjertesykdom, Risikofaktorer|risikofaktorene for utvikling av hjertesykdom]] vi kan aktivt pĂ„virke. Desto bedre verdier, desto tidligere, desto bedre er det forventet Ă„ vĂŠre ([[đŸ„Œ Makover 2023|Makover 2023]]). En mĂ„te Ă„ pĂ„virke nivĂ„ene pĂ„ er matkildene vĂ„re til fett.