Emner: #Cravings #Matpreferanse/Søtsmak Relatert: #Matavhengighet/Sukkeravhengighet #Kunstig-søtning/Cravings-og-søtsmak Se for deg at en venn sier: *“Jeg skjønner ikke helt - jo mer søtt jeg spiser, jo mer får jeg lyst på. Men av og til blir jeg også lei og vil ha noe mindre søtt. Hva er egentlig greia?”* Du nikker, for dette er et klassisk høna-og-egget-spørsmål: Former vanene våre smaken, eller er det smaken som styrer vanene? Kan vi 'trene' smaksløkene til å like mer (eller mindre) sødme bare ved å endre hva vi spiser en periode? Hva skjer egentlig med preferansen og kroppsvekten når man har en lav, normal eller høy eksponering for søtsmak i 6 måneder? [Svaret finner vi ved å titte nærmere på doktorgradsavhandlingen til Eva Marija Čad.](https://research.wur.nl/en/publications/sweet-tooth-nature-or-nurture-assessing-the-role-of-dietary-sweet) ![[Čad 2025, Søtsmak, Søtpreferanse, Sukkeravhengighet.png]] * **Hva er essensen?** I denne studien fant man ingen forskjell i preferanse for søtsmak, og heller ingen forskjell i kroppsvekt over seks måneder, uavhengig av om deltakerne hadde lavt, normalt eller høyt inntak av søt mat. Etter studien vendte de tilbake til sitt vante nivå av søtmatinntak. * **Hva er lærdommen?** Eksponering for søt mat ser ikke ut til å påvirke verken søtsug eller preferansen for søtsmak. Vi har trolig en medfødt søtpreferanse som vi regulerer oss tilbake til - påvirket, men ikke styrt, av matmiljøet. * **Hva betyr dette for deg?** Inntak av søte matvarer og drikker ser ikke ut til å sette deg i en ond sirkel med stadig sterkere begjær etter mer søtt. Noe som også setter spørsmålstegn ved konseptet om sukkeravhengighet * **Hva kan du misforstå?** Du kan sitte med en tanke om at du har erfart at søt mat gjør at du har lyst på mer søt mat. Det kan virke som et paradoks: søt mat føles som den trigger cravings, men cravings og smakspreferanse er ikke det samme. Smakspreferanse handler om hvor godt du liker sødmen (liking), mens cravings er et ønske drevet av belønningssystemet (wanting), ofte tent av ytre signaler som reklamer, lukten av nybakte boller eller synet av dessert. Cravings retter seg typisk mot bestemte matvarer, ikke søthet i seg selv. Og forsøker du å undertrykke tankene, kan de ironisk nok bli enda sterkere. La oss ta en nærmere titt på studien 👇 # 💡 Hvorfor gjennomføre studien? Høyt inntak av sukkerholdige matvarer er koblet til overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdom. Derfor anbefales det å begrense sukkerinntaket. Likevel er det uklart om hvor mye søtt vi spiser faktisk former hvor mye vi foretrekker søt smak. Det var nettopp dette Čad og kollegaer undersøkte: Endrer søtpreferansen seg når vi blir eksponert for mye eller lite søtsmak over tid - og påvirker dette kroppsvekten? ![[Čad 2025, Søtsmak, Søtpreferanse, Sukkeravhengighet (1).png]] # 🔎 Kan du oppsummere studien? I denne studien fant man ingen forskjell i preferanse for søtsmak, og heller ingen forskjell i kroppsvekt over seks måneder, uavhengig av om deltakerne hadde lavt, normalt eller høyt inntak av søt mat. Etter studien vendte de tilbake til sitt vante nivå av søtmatinntak. ![[Čad 2025, Søtsmak, Søtpreferanse, Sukkeravhengighet (2).png]] ![[Čad 2025, Søtsmak, Søtpreferanse, Sukkeravhengighet (3).png]] ![[Čad 2025, Søtsmak, Søtpreferanse, Sukkeravhengighet (4).png]] # 🤔 Hvordan kan vi forklare funnet? ## Hvorfor ikke forskjell i søtpreferanse? Den manglende endringen i søtpreferanse kan henge sammen med at søtsmak er en grunnleggende, medfødt smakspreferanse som holder seg stabil over tid. Vi trekkes naturlig mot vårt eget, individuelle nivå av moderat søthet - noen foretrekker mer, andre mindre. I denne studien var det vanskelig å nå opp til høyeste søthetsgrad i kostholdet, noe som viser at selv når søte matvarer blir tilbudt i store mengder, justerer folk inntaket ned mot et mer stabilt nivå. Dette tyder på at vi har en slags ‘egen termostat’ for søtmat, som drar oss tilbake til et foretrukket inntak uansett hvor mye eller lite vi blir eksponert for. Hvor disse forskjellene oppstår er uklart, men kan henge sammen med gener, miljø og tidlig eksponering for søtt. Studier tyder på at sukkerinntak i de første leveårene kan forme en varig preferanse for sødme og dermed også påvirke helsen senere i livet. Tidligere studier peker også mot at det ikke eksisterer noe klart forhold mellom eksponering for søt mat og begjær for søt mat. Tvert i mot peker evidensen mot det motsatte; eksponering for søtsmak reduserer begjær for søt smak. Dette skal nevnes at dette trolig er et nyansert emne avhengig av konteksten ![[10 7.png]] ![[11 8.png]] ![[12 8.png]] ![[13 7.png]] ## Hvorfor ikke økt energiinntak? Selv om deltakerne fikk et overskudd av søte matvarer, holdt energiinntaket seg stabilt. Dette kan tyde på at appetittregulering og metthetssignaler balanserer inntaket, uavhengig av hvor søt maten er, og at søtsmak alene ikke overstyrer kroppen sin evne til å regulere energibalansen. # 🛑 Hva er hovedutfordringen med studien? Hovedutfordringen er trolig [[Map, Statistikk og forskning, Ekstern validitet|ekstern validitet]]. Deltakerne fikk jevnlig utlevert et bredt utvalg søte matvarer og ble fulgt opp for å sikre at de ble hentet og brukt. Selv om de stod fritt til å spise ellers som de ville, ga dette en kunstig høy grad av kontroll på hva som var tilgjengelig i hjemmet. Eksponeringen er mer kurert enn i en typisk hverdag. Samtidig er funnet i tråd med flere tidligere studier (se diskusjonsdelen på side 170 i avhandlingen for mer informasjon, og videre diskusjonen fra side 194 og utover) noe som øker tilliten til funnet. # ✋ Oppsummert: Hva betyr dette for meg? * **Hva er problemet?** * Det har vært diskutert om høyt inntak av søte matvarer gjør at vi stadig ønsker mer søtt, eller om vi venner oss til lavere nivåer når vi kutter ned. Uklare svar gjør at mange bekymrer seg for at sukker 'trener opp' preferansen for søtt. * **Hva er løsningen?** * I denne studien fikk deltakerne et bredt utvalg søte matvarer levert jevnlig og ble fulgt opp over seks måneder. Resultatet viste at preferansen for søtt holdt seg stabil - enten man hadde lavt, normalt eller høyt inntak. Funnet samsvarer også med tidligere studier, noe som gir økt tillit til konklusjonen * **Hva betyr dette for deg?** * Du trenger trolig ikke frykte at inntak av søte matvarer i seg selv gjør deg mer glad i søtt. * Det kan virke som et paradoks: søt mat føles som den trigger cravings, men cravings og smakspreferanse er ikke det samme. Smakspreferanse handler om hvor godt du liker sødmen (liking), mens cravings er et ønske drevet av belønningssystemet (wanting), ofte tent av ytre signaler som reklamer, lukten av nybakte boller eller synet av dessert. Cravings retter seg typisk mot bestemte matvarer, ikke søthet i seg selv. Og forsøker du å undertrykke tankene, kan de ironisk nok bli enda sterkere. # Se også ... * **Hva er langtidseffektene av et høyt sukkerinntak?** Se for deg at du har en venn som sier: "Sukker er gift for kroppen. Jeg har kuttet ut alt sukker, og det bør du også gjøre for helsa." Du nikker høflig, men inni deg lurer du: Kan det virkelig være så enkelt? For hvis alt sukker er skadelig, burde ikke folk som spiser mye frukt også ha dårlig helse? Og hva skjer egentlig når man nesten fjerner alt sukker fra kostholdet - blir man automatisk friskere? Eller handler det egentlig om noe annet enn sukkeret i seg selv? [[🥼 - Hva er langtidseffektene av et høyt sukkerinntak‽ Khan 2016|Det ville Khan og Sievenpiper undersøke nærmere.]] * **Hva skjer med vekten når du spiser 95 % karbohydrat?** Se for deg at du har en venn som er overvektig som ønsker å gå ned i vekt. Vennen din sier: *"Jeg forsøker å kutte ned på karbohydrater. Jeg har hørt at det er de som øker utskillelse av fettlagringshormonet insulin, som lagrer energi i fettcellene og senker energien som er tilgjengelig i blodet. Det fører til sult, lav forbrenning, overspising og påfølgende vektøkning."* Du er skeptisk. Om dette stemmer, burde jo folk i sultkatastrofer paradoksalt nok ha det verre - de får jo primært karbohydrater. Du er lent mot at det mest relevante er det totale daglige energiinntaket, og at man innenfor her har stor fleksibilitet. Hvem av dere har rett? [[🥼 - Hva skjer med vekten når du spiser 95 % karbohydrat‽ Kempner 1975|Det ville Kempner og medforfattere undersøke nærmere. ]]