Emner: #Vektnedgang Guide: - Relatert: #Energi/Energimodeller/Karbohydrat-insulin-hypotesen #Energi/Energimodeller/CICO Se for deg at du har en venn som er overvektig som ønsker å gå ned i vekt. Vennen din sier: *"Jeg forsøker å kutte ned på karbohydrater. Jeg har hørt at det er de som øker utskillelse av fettlagringshormonet insulin, som lagrer energi i fettcellene og senker energien som er tilgjengelig i blodet. Det fører til sult, lav forbrenning, overspising og påfølgende vektøkning."* Du er skeptisk. Om dette stemmer, burde jo folk i sultkatastrofer paradoksalt nok ha det verre - de får jo primært karbohydrater. Du er lent mot at det mest relevante er det totale daglige energiinntaket, og at man innenfor her har stor fleksibilitet. Hvem av dere har rett? [Svaret finner vi ved å titte nærmere på en studie fra Kempner og kollegaer.](https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/1200726) Helt tilbake i 1975 undersøkte de hvordan en diett med opptil 95 % karbohydrat påvirket kroppsvekten til sterkt overvektige personer. ![[Kempner 1975, Overvekt, Vektnedgang, Risdietten.png]] * **Hva er essensen?** Innenfor rammene til denne retrospektive kohortstudien gikk deltakere ned 41-50 % av kroppsvekten sin (63.9-91.1 kg) i løpet av ca ett år med dratiske forbedringer i helsemarkører - største vekttap var på 137 kg. * **Hva kan du misforstå?** Du kan nå sitte med en tanke om at det ikke spiller noen rolle hva du spiser - [at det er bare kalorier som teller. Og ja, du kan gå ned i vekt med risdietten, frokostblanding - til og med sjokolade. Men å late som om dét er en fornuftig livsstilsstrategi, er en karikatur av energimodellen.](https://www.instagram.com/reel/DG08b3-onRn) Ta heller med deg dette: Vektnedgang er fleksibelt - finn din vei. * **Hva er lærdommen?** Vektnedgang handler ikke om hva du gjør i dag, men om hva du fortsatt gjør i morgen. * **Hva betyr dette for deg?** Om du har et ønske om å gå ned i vekt kan du ha i bakhodet at nøyaktig hvilken fremgangsmåte du velger spiller mindre rolle så lenge det fungerer for deg. Du kommer uansett til å tilpasse kostholdet ytterligere i fremtiden - start et sted som fungerer for deg og som du fortsatt har lyst å gjøre i morgen. * **Hvordan kan dette se ut i praksis?** I utgangspunktet foretrekker jeg en fremgangsmåte hvor du, rett og slett, starter med å spise maten din. Fremfor å gjøre store inngrep i kostholdet ditt ved oppstart lar vi heller maten du allerede spiser, hverdagen du allerede lever og din individuelle motivasjon og nysgjerrighet vise oss veien. * [Mine kostholdskunder](https://svegjo.no/les-mer-om-coaching-med-meg/kostholdsoppflging) starter med å kartlegge hva de spiser nå, deretter lar jeg kunden selv utforske hva det betyr å 'gå ned i vekt' - hvordan endrer de naturlig atferden sin? Deretter bruker vi dette som springbrett for neste etappe på reisen 🙂 Resultatet er en intuitiv prosess hvor individet er i førersetet, og jeg er i passasjersetet. Dette har vist seg å fungere svært godt. La oss ta en nærmere titt på studien 👇 # 💡 Hvorfor gjennomføre studien? Behandlingsmetoder for fedme har lav suksessrate, og har ledet mange til å vende seg til ekstreme behandlingstiltak. Kempner og kollegaer ønsket derfor å undersøke om det var mulig å oppnå stor vektnedgang uten kirurgi, sykehusinnleggelse eller medikamenter, ved å bruke en modifisert versjon av den opprinnelige risdietten utviklet av Kempner - kombinert med daglig oppfølging, trening og motivasjonstiltak. Dette er kontroversielt fordi [[Map, Energi, Energimodeller, Insulinhypotesen|karbohydrat–insulinhypotesen]] hevder at karbohydrater øker utskillelse av fettlagringshormonet insulin, som lagrer energi i fettcellene og senker energien som er tilgjengelig i blodet. Det fører til sult, lav forbrenning, overspising og påfølgende vektøkning (Ludwig 2018). Hvordan endrer egentlig kroppsvekten seg over ett år når man stort sett spiser karbohydrat? ![[2 13.png]] ![[3 8.png]] ![[4 5.png]] ![[5 3.png]] # 🔎 Kan du oppsummere studien? Innenfor rammene til denne retrospektive kohortstudien gikk deltakere ned 41-50 % av kroppsvekten sin (63.9-91.1 kg) i løpet av ca ett år med dratiske forbedringer i helsemarkører - største vekttap var på 137 kg. ![[6 4.png]] ![[7 3.png]] # 🤔 Hvordan kan vi forklare funnet? At et kosthold nesten utelukkende bestående av karbohydrater kan gi vektnedgang skyldes at vektnedgang i et større bilde utelukkende handler om energibalansen ([[🥼 Hall 2018|Hall 2018]], [[🥼 Hall 2022|Hall 2022]], [Motsvar til Linnéa Myhre hvor jeg utdyper hvorfor vektnedgang handler om kalorier inn vs kalorier ut.](https://www.instagram.com/reel/DG08b3-onRn)). ![[9 2.png]] ![[10 3.png]] ![[11 3.png]] ![[12 3.png]] ![[13 3.png]] ![[14 3.png]] ![[15 3.png]] ![[16 1.png]] ![[17.png]] # 🛑 Hva er hovedutfordringen med studien? Hovedutfordringen er at dette er en [[Map, Statistikk og forskning, Type studier, Observasjonsstudier, Retrospektiv studie|retrospektiv kohortstudie]] i en [[Map, Statistikk og forskning, Økologisk validitet|urealistisk setting]], hvor deltakerne bodde i nærheten av behandlingssenteret, fikk daglig medisinsk oppfølging, spiste forhåndsservert mat, ble overvåket for avvik via urinprøver og møtte opp _hver eneste dag_ til veietime og samtale. Dette er langt unna det vanlige liv, og gjør det vanskelig å si om slike resultater ville vært mulig i en praktisk hverdag. Dette påvirker hvor overførbart funnet er til den virkelige verden, men endrer ikke svaret på det vi var ute etter å undersøke: hva som skjer når folk spiser primært karbohydrat. # 🌎 Hvordan påvirker resten av litteraturen tolkningen din av studien? Det finnes en rekke studier som stikker hull på [[Map, Energi, Energimodeller, Insulinhypotesen|insulinhypotesen]]. Her er noen av de: * [[🥼 Lammert 2020|Lammert 2020]]: Når kalorier er matched gir overspising av karbohydrat og fett identisk endring i fettmasse. * [[🥼 Hall 2015|Hall 2015]]: Restriksjon av fett gir mer tap av fettmasse enn restriksjon av karbohydrat hos overvektige deltakere. * [[🥼 Gardner 2018|Gardner 2018]]: Ikke forskjell i vektnedgang mellom restriksjon av karbohydrat eller fett. Deltakere gjorde det ikke bedre på noen diett basert på insulinsekresjon, genotype eller biomarkører ved oppstart. * [[🥼 Hall 2018|Hall 2018]]: Forfatterne peker på at flere av modellen sine antakelser ikke holder mål i intervensjonsstudier: personer med fedme har ikke lavere tilgjengelig energi i blodet (slik modellen forutsetter), lavkarbodietter gir ikke konsekvent større energiforbruk eller fettap enn isokaloriske dietter med høyere karbohydratandel, og eksperimenter som senker frie fettsyrer (en nøkkelmekanisme i modellen) gir ikke vektøkning slik modellen hevder. * [[🥼 Hall 2021|Hall 2021]]: I denne randomiserte crossover-studien førte et minimalt prosessert plantebasert, fettfattig kosthold til 689 kcal lavere energiinntak per dag sammenlignet med et minimalt prosessert animalsk, ketogent kosthold - i strid med insulinhypotesen. * [[🥼 Hall 2022|Hall 2022]]: I denne perspektivartikkelen med argumenterer forskerne for at energibalansemodellen (EBM eller 'CICO') gir en mer robust og omfattende forklaring på fedme enn karbohydrat-insulinmodellen (CIM), basert på bredere biologisk og empirisk støtte. De gjennomgår data fra genetiske studier, intervensjonsstudier, dyreforsøk og epidemiologi, og konkluderer med at EBM i større grad stemmer overens med tilgjengelig evidens, mens CIM mislykkes i mange av sine prediksjoner. Dermed fremstår EBM som den mest plausible og nyttige modellen for å forstå og behandle fedme. * [[🥼⭐ Chekima 2023|Chekima 2023]]: I denne systematiske oversikten var det ingen forskjell i vektnedgang mellom kosthold med lav eller høy glykemisk belastning - i strid med insulinhypotesen. * [[🥼 Liu 2025|Liu 2025]]: I denne randomiserte intervensjonsstudien med 120 friske voksne førte måltider med høyere glykemisk indeks til høyere glukose- og insulinnivåer, men ikke til mer sult eller økt matinntak på individnivå - i strid med insulinhypotesen. Disse funnene styrker tilliten min til at vektnedgang er fleksibelt, og detaljer som mengden karbohydrat kan være opp til individet å avgjøre basert på personlig preferanser. # ✋ Oppsummert: Hva betyr dette for meg? Om du har et ønske om å gå ned i vekt kan du ha i bakhodet at nøyaktig hvilken fremgangsmåte du velger spiller mindre rolle så lenge det fungerer for deg. Du kommer uansett til å tilpasse kostholdet ytterligere i fremtiden. Start et sted som fungerer for deg og som du fortsatt har lyst å gjøre i morgen - vektnedgang handler ikke om hva du gjør i dag, men om hva du fortsatt gjør i morgen. I utgangspunktet foretrekker jeg en fremgangsmåte hvor du, rett og slett, starter med å spise maten din. Fremfor å gjøre store inngrep i kostholdet ditt ved oppstart lar vi heller maten du allerede spiser, hverdagen du allerede lever og din individuelle motivasjon og nysgjerrighet vise oss veien. [Mine kostholdskunder](https://svegjo.no/les-mer-om-coaching-med-meg/kostholdsoppflging) starter med å kartlegge hva de spiser nå, deretter lar jeg kunden selv utforske hva det betyr å 'gå ned i vekt' - hvordan endrer de naturlig atferden sin? Deretter bruker vi dette som springbrett for neste etappe på reisen 🙂 Resultatet er en intuitiv prosess hvor individet er i førersetet, og jeg er i passasjersetet. Dette har vist seg å fungere svært godt. # Se også ... * **Kan man ha 'sunn overvekt' - eller er det en tikkende tidsbombe**? Se for deg at du har en venn som er overvektig, men hvor helsesjekken gir grønne lys på alle målinger. Vennen din sier "Tallene mine ser tipp-topp ut - det er jo det som teller, ikke vekten min." Du nikker - for vekten forteller sjeldent hele historien. Men du er også litt skeptisk. Du har hørt at metabolsk sunn overvekt bare er et midlertidig fenomen, og at uheldige endringer kan skje før de fanges opp i tradisjonelle tester. Hvem av dere har rett? [[🥼 - Kan man ha 'sunn overvekt' - eller er det en tikkende tidsbombe‽ Marcus 2023|Det svarer jeg på i denne artikkelen.]]