Emner: #Rødt-kjøtt/Metodologiske-begrensninger/Industrispons #Rødt-kjøtt/Helse/Hjertesykdom Guide: [[Map, Rødt kjøtt]] Relatert: #Planteprotein/Helse/Hjertesykdom Se for deg at du og en venn diskuterer om rødt kjøtt er sunt. Vennen din peker på studier som sier at rødt kjøtt er ufarlig, mens du finner studier som hevder det motsatte. Hvorfor kommer forskningen til så ulike konklusjoner? Akkurat dette ønsket López-Moreno og medforfattere undersøke nærmere. * **Hva er essensen?** López-Moreno og medforfattere fant at det var fire ganger vanligere at kjøtt fremstår som sunt i industrisponsede studier - _alle_ industrisponsede studier fra en nøytral eller gunstig effekt av rødt kjøtt. Kontrasten i funnene mellom industrisponsede og uavhengige studier ser ut til å skyldes matvarene man velger å sammenligne med. * **Hva er lærdommen?** Industrisponsing betyr ikke automatisk dårlig forskning, men gjør det desto viktigere å vurdere om studiedesignet faktisk undersøker spørsmålet rettferdig - for hva man sammenligner med, kan styre konklusjonen. * **Hva betyr dette for deg?** Om noen hevder rødt kjøtt er sunt spør de om studien undersøker spørsmålet rettferdig. * **Hva kan du misforstå?** Du kan sitte med en tanke om at eksperter er uenige om rødt kjøtt og helse, men ofte handler det om strategisk tvilsspredning ("doubt mongering"): Å spre tvil for å forvirre folk og hindre at folk tar et klart valg, for eksempel ved å designe studier på en måte som gir “ufarlige” resultater. Slik kan man rettferdiggjøre videre inntak, både på befolkningsnivå og individnivå - med konsekvenser for folkehelsen. * Du kan også tenke at industrisponsing automatisk betyr dårlig forskning, men dette er en karikatur av virkeligheten. Det er _metode_ ikke hvor pengene kommer fra som er av betydning. At noe er industrisponset betyr bare at man må være ekstra nøye på å vurdere gjennomføringen av studien! # 💡 Hvorfor gjennomføre studien? En betydelig mengde forskning viser at studier finansiert av tobakk- og alkoholindustrien ofte trekker partiske, noe som villeder og bidrar til å skade folkehelsen. Kostholdsforskning er ikke et unntak. Denne oppdaterte gjennomgangen ville derfor finne ut om studier som er sponset av kjøttindustrien oftere viser at uprosessert rødt kjøtt ikke øker risikoen for hjertesykdom. # 🔎 Kan du oppsummere studien? Innenfor rammene av denne [[Map, Statistikk og forskning, Type studie, Systematisk oversiktsartikler|systematiske oversiktsartikkelen]] fant de at studier sponset av kjøttindustrien hadde fire ganger høyere odds for å finne nøytral eller positiv effekt av rødt kjøtt enn uavhengige studier. > [!Example]+ Hva menes med odds (ratio)? > Odds ratio viser hvor mye vanligere et utfall er i én gruppe enn i en annen, litt som å sammenligne hvor mye oftere det regner i Bergen enn i Oslo. Det sier ikke nøyaktig hvor stor sjansen er for regn hver dag, men hvor stor forskjellen er mellom de to byene. På samme måte kan odds ratio fortelle oss hvor mye oftere noe skjer i industrisponsede studier enn i uavhengige studier. ![[López-Moreno 2025.png]] # 🤔 Hvordan kan vi forklare funnet? Kontrasten i funnene mellom industrisponsede og uavhengige studier ser ut til å skyldes hva man sammenligner med. I ernæringsforskning kan vi ikke sammenligne med ingenting - maten må alltid byttes ut med noe annet, og hva vi bytter med, kan endre resultatet helt. Industristudier bruker sjelden planteprotein som kontroll, men heller animalsk protein (kylling, svin) eller raffinert korn (brød, pasta, ris, poteter, frokostblanding). Når rødt kjøtt ble sammenlignet med planteprotein, fant samtlige uavhengige studier negativ eller nøytral effekt av rødt kjøtt. # 🛑 Hva er hovedutfordringen med studien? Hovedsvakheten med López-Moreno-studien er at kvaliteten på de inkluderte studiene generelt var [[Map, Statistikk og forskning, Studiekvalitet, GRADE|lav til svært lav]]. > [!Example]+ Tenk på det slik > En venn av deg forteller om en ny bekjent du aldri har møtt. Hvor ofte vennen har møtt denne personen, i hvilke situasjoner - og ikke minst om vennen din liker eller misliker personen - kan alle farge inntrykket du får. Det betyr at inntrykket ditt kan bli ganske upresist, rett og slett fordi det bygger på for lite og kanskje litt tilfeldig grunnlag. GRADE, altså systemet forskere bruker for å vurdere studiekvalitet, prøver å fange opp nettopp dette: Hvor mye kan vi egentlig stole på funnene studiene presenterer? Dette har mindre betydning for selve hovedfunnet (at industrisponsede studier konkluderer med nøytrale eller positive funn fire ganger oftere, og ofte bruker upassende sammenligningsgrupper). Betydningen er at selve nøyaktigheten av helseeffekten er mer usikker, innenfor rammene til denne studien. Det kan for eksempel skyldes at studiene er gjort på ulike grupper mennesker, med ulike sammenligninger, ulike studietyper, kort varighet og lignende. # 🌎 Hvordan påvirker resten av litteraturen tolkningen din av studien? Litteraturen på rødt kjøtt er fylt med uklare funn, og det er det mange årsaker til. I denne artikkelen har jeg spesielt fokusert på hva man sammenligner rødt kjøtt med, men det er flere årsaker til at rødt kjøtt kan fremstå som nøytralt eller ufarlig. Her er for eksempel to klassiske studier som trekkes frem for å fremstille rødt kjøtt i et annet lys, og hvorfor dette kan vurderes som upassende: * [[🥼⭐ O'Connor 2017 - Rødt kjøtt har ingen effekt på risikofaktorer for hjertesykdom, konkluderer denne metaanalysen av randomiserte studier !Kritiske svakheter med studien|O'Connor 2017]] * Denne analysen av randomiserte studier konkluderte med at det ikke var en effekt av rødt kjøtt på risikofaktorer for hjertesykdom, men mange av de inkluderte studiene brukte bevisst magert rødt kjøtt, [de ekskluderte 50 % av potensielle studier på uklart grunnlag](https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5445683/) og hva de sammenlignet med varierte fra studie til studie. * En senere og mer grundig meta-analyse av [[🥼⭐ Guasch-Ferré 2019 - Inkonsekvente helseeffekter av rødt kjøtt kan tilskrives hva vi sammenligner med, konkluderer denne metaanalysen av randomiserte studier.|Guasch-Ferré og medforfattere]] tok hensyn til disse utfordringene. Her fant de at å bytte ut rødt kjøtt med høykvalitets planteproteiner (for eksempel bønner, nøtter eller soya) ga en betydelig større reduksjon i LDL-kolesterol, selv i studier der begge diettene var designet for å senke kolesterolet. Forskjellen ble ikke sett når rødt kjøtt ble byttet ut med fisk, fjærkre eller lavkvalitets karbohydrater. * [[🥼⭐Lescincsky 2022 - Rødt kjøtt har kun en svak sammenheng med sykdomsrisiko, konkluderer denne systematiske oversiktsartikkelen !Benytter en ny konservativ risikoberegningsmetode|Lescincsky 2022]] * I denne studien brukte de en ny og svært konservativ metode (Burden of Proof-metoden) for å beregne usikkerhet og risiko, som ofte gir lavere risikoberegninger enn tidligere metaanalyser. [Dette har fått kritikk for å underkommunisere folkehelserisiko fordi man risikerer å overse mindre, men reelle effekter](https://www.scup.com/doi/10.18261/ntfe.21.4.5). Resultatene risikerer dermed å bli tolket som "tryggere" enn det de egentlig er. Samtidig vil noen mene at denne forsiktige metoden kan gi et mer realistisk bilde av usikkerheten i slike data. Resultatene kan derfor både tolkes som tryggere, men også som mer usikre enn det tidligere forskning har antydet. * Kanskje et enda viktigere poeng: Selv om sammenhengene gjerne omtales som "svake", betyr ikke det nødvendigvis at risikoen er ubetydelig - særlig ikke på befolkningsnivå. Små relative økninger i risiko kan gi mange ekstra sykdomstilfeller, _hvis_ de gjelder store grupper over tid. For å illustrere med et enkelt eksempel: Én ekstra hendelse per 1000 personer vil tilsvare 5–6000 flere tilfeller i Norge alene. Dermed kan tilsynelatende små effekter få stor betydning for folkehelsen. [I store kunnskapsoppsummeringer](https://www.scup.com/doi/10.18261/ntfe.21.4.5) er det derimot godt grunnlag for å oppmuntre økt inntak av for eksempel planteprotein på bekostning av selv uprosessert rødt kjøtt. Litteraturen som en helhet understreker dermed de negative helseeffekten av et overdrevent inntak av rødt kjøtt, og viktigheten av å kritiske vurdere hva man sammenligner rødt kjøtt med. # ✋ Oppsummert: Hva betyr dette for meg? > [!Summary] Kort sagt > Det er fire ganger vanligere at kjøtt fremstår som sunt i industrisponsede studier, og dette ser ut til å skyldes matvarene man velger å sammenligne med. Om noen hevder rødt kjøtt er sunt spør de om studien undersøker spørsmålet rettferdig. _Vil avslutningsvis påpeke at dette er kun mine spekulasjoner og min tolkning av litteraturen. Ikke en fasit. Min tolkning kan (og vil) endre seg i lys av ny informasjon og gode argumenter. Videre, det er avgjørende å se hvordan litteraturen sammenfaller fremfor å gi individuelle studier for mye vekt._ # Se også ... * [[🥼 - Er uprosessert kjøtt faktisk bedre enn planteprotein‽ Bergeron 2019|Er uprosessert kjøtt faktisk bedre enn planteprotein?]] Se for deg du og en venner kommer i en diskusjon. Du mener at plantebaserte proteinkilder har en direkte gunstig effekt på risiko for hjertesykdom, men vennen din argumenterer at uprosessert magert rødt kjøtt er like gunstig. Hvem av dere har rett? Det var nettopp dette Bergeron og medforfattere ville undersøke.